Susanne Heart er en modig, frittalende, kunnskaps- og idérik kvinne med «hjertet på rett plass» som engasjerte seg i politikken etter sin mors død i 2012. En gnist ble tent, og et kall ble tydelig da moren plutselig mente hun burde sette seg inn i hva Eva Joly hadde gjort i kampen mot korrupsjon. Hun gikk inn i politikken for MDG med stort og idealistisk engasjement i 2013. Etter korona-året 2020 ble det vanskeligere å fremholde åpne og frimodige synspunkter. Det endte med at hun ble frosset ut av sentralledelsen etter et åpent brev til Erna Solberg om myndighetenes håndtering av Covid-19 i 2021. Hennes synspunkter var åpenbart ikke «politisk korrekte». Samtalen tar også opp det nystartede demokrati-initiativet «Folkestyret» og fant sted 4. desember 2023.

KAM: På Fredrik Solvangs program «Debatten» 19. oktober i år stod du fram som en sterk representant for et reelt folkestyre. Tema der var Verdens helseorganisasjon (WHO) og dens forsøk på å diktere hvert enkelt medlemslands innbyggere i en pandemi de selv ønsker enerett på å erklære. Siden har vi fått Gaza-krigen; og nå har klima-toppmøtet i Dubai medienes hovedfokus. Samtidig som alt dette skjer, har jo WHO nye møter i disse dager som ikke kommenteres i media?

SH: Det stemmer. Denne forhandlingsprosessen med WHO skulle i stedet vært helt åpen slik at befolkningen får ta stilling til hva Norge nå er i ferd med å signere. Det er for sent å demokratisk forankre beslutningen når tidsfristene for innvendinger er passert. Dersom fristene ikke overholdes, vil «toget være gått»; da har man ikke lenger rett til å uttale seg. WHO har mange møter, men det store og avgjørende møtet vil finne sted i mai 2024.

Å stå i stormens øye


KAM: For deg har nettopp folkeopplysning stått sentralt når det gjelder så vitale spørsmål som folks helse og retten til selv å bestemme over den. Som MDGs fylkesrepresentant i Rogaland gjorde du deg sterkt bemerket med et utspill i 2022.

SH: Du mener arbeidet mitt med interpellasjonen i Fylkestinget i Rogaland?

KAM: Ja. Tidsskriftet Cogito trykket den jo i sin helhet i nummer 1-2023. Ellers har vi fulgt pandemien
i hvert eneste nummer helt siden nedstengningen 12. mars 2020 og forsøkt å gi et så bredt bilde som
mulig ut fra tilgjengelig kunnskap til enhver tid. Hvordan var støtten i egen partigruppe?

SH: Siden mai 2022 har jeg vært uavhengig folkevalgtuten partigruppe. Min interpellasjon i Fylkestinget var derfor som fri representant. Jeg opplevde likevel støtte for mitt engasjement fra flere hold, selv om disse ikke ønsket oppmerksomhet rundt det. At mitt engasjement vokste ut fra det politiske ståstedet jeg kom fra, opplevdes som en stor fordel fordi det dermed ble vanskelig å stemple meg som «høyreekstrem». Hadde jeg kommet fra Høyre eller Fremskrittspartiet ville det vært en enkel sak å plassere meg i den båsen. Det er naturen og det indre livet i oss mennesker som er utgangspunktet for mitt engasjement. Vi er alle spirituelle vesener som har livserfaring i våre kropper. Dette tar jeg med meg i alt jeg gjør, og et slikt syn skaper en naturlig respekt for alt som er organisk og levende. Derfor, når korona-vaksinen kom, som er et menneskeskapt syntetisk genprodukt som skulle inn i våre kropper, var det for meg ikke vanskelig å ta et valg; jeg måtte stå opp for alle som følte seg presset og mobbet til å ta denne vaksinen. Som folkevalgtkjentes det som et kall å stå opp for folks reelle valgfrihet og for full åpenhet i den offentlige debatten.

KAM: Jeg har også representert MDG. I Ringerike kommunestyre var jeg eneste representant fra 2015-19, men hadde sentralpartiet i ryggen for å fronte en bestemt sak, nemlig å finne alternativer til FRE16- prosjektet Ringeriksbanen pga. de katastrofale miljømessige skadevirkningene det vil medføre – utover en svært lav samfunnsøkonomisk nytte.

SH: Partiet er nå blitt splittet, bl.a. i synet på natur og miljø. Det har kommet inn sterke krefter som man kunne kalle «lysegrønne». Disse fokuserer på klima og teknologi, og mange av tilhengerne av «fler-kjønnstenkningen» har funnet «sitt» parti her. Hva angår det sistnevnte, synes jeg saken er enkel: Enten har du eggceller eller sædceller, og det finnes så klart kun to reelle kjønn, men på den annen side må enhver få være fri til å bestemme over egen kropp og elske hvem de vil. Vi må ha stor toleranse for hverandre her.

KAM: Jeg ble ellers tiltrukket av hva jeg på 2010-tallet fant av åpenhet i partiet for den åndelige dimensjonen ved mennesket og naturen, representert ved f.eks. Øyvind Solum. Men i konkret politisk arbeid ser det for meg ut som MDG er mer eller mindre som andre partier.

SH: Da jeg meldte meg inn i partiet i 2013, følte jeg at det blåste en frisk vind der, som jeg ble tiltrukket av. Fokus var mye på det naturlige, inkl. en åndelig dimensjon, og et sterkere lokaldemokrati, ikke mindre slik det har blitt nå. Etter hvert erfarte jeg at partiet ble svært så dyktig til å følge de nye trendene presentert av globale organisasjoner i partnerskap med kapitalkreftene, og det som gjelder i dag, ti år etterpå er noe helt annet enn hva det en gang var.

KAM: Jeg meldte meg også inn i partiet samme år!

SH: Det jeg har sett de senere årene er at de opprinnelige idealene gradvis er svekket og erstattet av det å være politisk korrekt, som betyr å ikke ta risiko verken på egne vegne eller partiet. Det er også i vår tid en sterk tendens til å sentralisere makt. For dem som ønsker å ha makt, er dette naturligvis en fordel, men for befolkningen, som de folkevalgte faktisk er til for, er denne utviklingen katastrofal. Desentralisering gir mulighet for at beslutninger tas nærmere folket, mens sentralisering fører til at hver av oss får mindre innflytelse på de politiske avgjørelser som tas. Dermed vil vi oppleve en økt grad av fremmedgjøring. I et verdens-perspektiv er det viktig å skille mellom global styring og internasjonalt samarbeid. Det siste er helt nødvendig for å løse viktige problemer for menneskeheten
som sådan og er basert på frivillig deltakelse fra ulike suverene nasjoner, mens den globale styringen
kun er motivert av at noen få ønsker å få makt over hele verdens befolkning på en gang. Stortinget som ikke ville lytte til folket

KAM: La oss gå tilbake til interpellasjonen din i Fylkestinget i Rogaland; kom den før eller etter at du
forlot MDG?

SH: Jeg var ute av partiet da jeg hadde min interpellasjon i Fylkestinget. På det tidspunktet var jeg allerede blitt presset ut. Det var det åpne brevet til statsministeren datert 1. juli 2021 som satte i gang et skikkelig skred av reaksjoner. Brevet ble publisert i alle de store riksavisene og skapte sterke reaksjoner. Overskriften på brevet, som også spredte seg på Facebook, var at koronavaksineringen måtte settes på pause. Men forut for både dette åpne brevet og interpellasjonen i Fylkestinget hadde jeg mottatt en rekke telefoner og meldinger fra mennesker som behøvde en folkevalgt politiker å henvende seg til fordi de følte et enormt press fra helsemyndighetene til å la seg vaksinere, noe de ikke ønsket. Og jeg var en av svært få folkevalgte personer i landet som åpent hadde gått ut med mitt
syn på pandemien og myndighetstiltakene; derfor fikk jeg en strøm av henvendelser fra fortvilte personer. Dette fikk meg også til igjen å tenke over hvorfor jeg i 2013 gikk inn i politikken. Og den egentlige grunnen til dette var at min mor fra sitt dødsleie i 2012 fortalte meg om norsk-franske Eva Joly og hennes intense kamp mot korrupsjon.

Før jeg ble politiker hadde jeg gjennom mange år arbeidet med å gi kurs innen personlig utvikling. Mange av de menneskene som jeg da møtte, kom til meg og fortalte hvordan de opplevde at samfunnet på mange måter var blitt hardt, uvennlig og menneskefiendtlig. Jeg så at menneskene ikke får blomstre, slik de er ment å gjøre, og jeg ønsket å gjøre noe med det. Derfor gikk jeg inn i politikken. Men starten på min politiske karriere opplevdes helt annerledes enn jeg hadde trodd. Snart ble det svært tydelig for meg at som politiker var det utfordrende å ha særlig selvstendige tanker; man blir i stor grad ført av det som er partiets «oppfatning» eller «program». Da pandemien kom våren 2020 og presset om vaksinering et års tid etterpå, fikk jeg henvendelser fra mennesker over hele landet. På Stortinget var det ingen som tok avstand fra myndighetenes håndtering, og jeg ble den politiker i landet, selv om jeg bare satt i Fylkestinget i Rogaland, som engstelige folk kunne støtte seg til.

Det åpne brevet til Erna Solberg skapte som sagt en voldsom hurlumhei, men samtidig fikk jeg kolossalt med støtte fra hele landet, både internt i MDG og fra alle deler av den norske befolkning. Endelig var det en person som tok tak i dette ... Partiet forsøkte å øve press for å melde meg ut, men jeg svarte at jeg verken hadde brutt partiprogrammet eller etiske retningslinjer, og jeg så derfor ingen grunn til å gjøre det. I tiden etter dette fulgte jeg på flere ulike måter opp brevet til statsministeren, og i mai 2022 kom partisekretæren til meg og sa at de kom til å iverksette en eksklusjonssak mot meg. Først tenkte jeg da at det var ingenting å frykte, men etter nærmere overveielse valgte jeg å trekke meg frivillig siden en slik sak ville føre fokuset bort fra selve saken og over på meg, tross full støtte fra partigruppa i Rogaland.

Gjennom disse 8 årene jeg har sittet som folkevalgt, ser jeg at det politiske systemet er gått ut på
dato. Det sløses bort tid og ressurser på interne konflikter i stedet for å løse samfunnsproblemer. De ulike partiene er dyktige på hver sine ting, men i stedet for – med sine ulike innsikter og erfaringer til å løse ting i fellesskap – bruker de tid på å sloss mot hverandre.

KAM: Da må jeg komme med et lite innspill som passer godt til hva du nå sier. Jeg har en venn som seriøst mener vi burde kunne stemme på tre partier når vi går til valgurnene. Det vil også harmonere godt med det gamle og innsiktsfulle ordtaket «alle gode ting er tre».

SH: Ja, da ville man hatt mer fokus på samarbeidet der alle bidrar med de de er best på. For svært
mange politikere ser det ut til at motivasjonen for å bli folkevalgt ikke er for å tjene folket og sakene til folkets beste, men at man synes det er fint og gjevt å være politiker. Aldri blir vi spurt om vi går inn i dette for vår egen skyld, eller om det er for å bidra med noe viktig som trenger en løsning.

Folkestyreinitiativet og forsøk på demokratireform

KAM: Hvordan og når skjedde overgangen din fra MDG til «folkestyreinitiativet»?

SH: Det hadde jo nettopp med dette å gjøre at jeg gjennom de årene jeg hadde vært folkevalgt, så at
altfor mange politikere ble med i politikken fordi de syntes det var spennende og interessant i stedet for at det var en viktig samfunnsmessig oppgave som skulle løses. Mitt nye initiativ startet i februar 2022, men la det være klart: Dette er ikke noe parti; det er en bevegelse som går helt på tvers av det eksisterende systemet.

KAM: Men systemet er også rigget slik at politikere påvirkes av sterke næringslivslobbyer for å berike dem og faktisk også «seg selv» da forstått som en større krets, familie og venner. For å trekke tråden tilbake til pandemien og hvordan den politisk ble håndtert, så ble den jo forberedt i 2019 gjennom Event 201 der en rekke ulike aktører simulerte hendelsene. Og når pandemien kom, så man dem i sving. Myndighetene hadde allerede «løsningen», nemlig nedstengning, kontaktforbud, maskebruk og vaksinering som de lot farmaindustrien drive frem i strid med vanlig uavhengig vitenskapelig sikkerhetskontroll. Hva befolkningen kunne mene om saken var helt uinteressant! Her var det om å gjøre å utøve makt og å utnytte situasjonen – i velkjent politikerstil. Dette førte også – eller kunne en si var en delav «opplegget» – til ytterligere å forsterke de økonomiske ulikhetene som allerede var store. For eksempel overførte Solberg-regjeringen 14 mrd. til WHO der Bill & Melinda Gates Foundation er største bidragsyter, mens Gates selv driver vaksinering gjennom Moderna. Trespannet
WHO, farmaindustri og politikere hadde sterke interesser av at vaksineringen kom raskt på plass.

SH: Og her er vi nettopp inne på hva jeg opplever som et svært fremtredende fenomen, nemlig at når demokratiet selv ikke er i stand til å finne løsninger, er næringslivet der med en gang og ser muligheten til å tjene store pengesummer. Naturligvis skal vi ikke bebreide dem for det, for det er slik næringslivet fungerer. Problemet oppstår når globale organisasjoner som FN slipper inn storkapitalen og de multinasjonale selskapene. Det mest graverende eksempelet på dette skjedde sommeren 2019 da FN inngikk en strategisk partnerskapsavtale med Verdens økonomiske forum (WEF). WEF har nå fått tilgang til verdens demokratier gjennom FN-systemet. Vårt nåværende politiske system er ikke et demokrati, slik jeg ser det. Og nettopp derfor var det ikke et nytt politisk parti jeg ønsket å stifte, men noe helt annet. En morgen jeg våknet, så jeg helt tydelig for meg at vi måtte ha ti prinsipper som «folkestyreinitiativet» skulle fronte. Jeg skrev disse ned og etablerte deretter organisasjonen Folkestyret basert på disse ti prinsippene sammen med to andre medstiftere.

KAM: Apropos drømmer, det minner meg på hvordan symaskinnålen ble oppfunnet. Etter lang tids strev med sin mekaniske symaskin fikk oppfinneren Elias Howe et avgjørende tips i en drøm der han var tatt til fange og der vaktene bar truende spyd med hull i forrest. Da han våknet, løp han ned i verkstedet og laget en nål med hullet nederst. Da skrev vi året 1846.

SH: Jeg har det nettopp slik i svært mange ting. Når det er noe jeg ikke finner ut av i våken tilstand, kan løsningen stå klart foran meg når jeg våkner neste morgen.

KAM: Til noe litt annet. Tidsskriftet vårt har nå i tre nummer (Cogito 2-2023, 3-2023 & 1-2024) en sammenhengende tematikk rundt begrepet ‘tregrening’. Det er en forståelse av hvordan et samfunn,
men også en organisme, er delt inn i tre ulike systemer, som hver for seg er selvstendige, men samtidig danner en helhet med hverandre. Disse tre delene er det økonomiske liv, som vi presenterte
i 2-2023, det åndelige liv eller kulturlivet, som er tema i dette nummeret og i vår samtale, og rettslivet
eller det politiske liv, som er tenkt som hovedtema i første nummer neste år. Innen hvert område
gjelder ulike idealer eller prinsipper, nemlig brorskap i det økonomiske liv, frihet innen kultur- eller
åndslivet og likhet i det politiske liv eller rettslivet. Slik verden er i dag, er det nettopp det motsatte
som skjer; friheten er flyttet over til næringslivet, hvor den slett ikke hører hjemme, det kulturelle
er i altfor sterk grad i hendene på både politikken og næringslivet, og de to sistnevnte – politikk
og næring – er i sterk inngripen med hverandre. Ja, de fungerer nærmest som et ekteskap – kalt
‘private-public-partnership’ – i stedet for å være to uavhengige enheter, slik de burde være.

Det var Rudolf Steiner som i 1919, straks etter avslutningen på 1. verdenskrig, startet tregreiningsbevegelsen, og gjorde det klart at i bunn og grunn var det den totale mangelen på forståelse av dette grunnprinsippet for alt levende som var årsaken til krigen. Nå, over 100 år etterpå, er verden dessverre fortsatt i samme situasjon, og dypest sett kan en kanskje si at det er dette som er årsaken til krigene som raser. Etter min mening er det av største betydning at det blåses liv i disse tankene og at de gjøres begripelige og meningsfulle for dagens mennesker. Derfor er vi nå en liten gruppe som har blitt enige om å møtes i romjulen på en biodynamisk gård i Steinkjer for å snakke om hvordan dette kan fornyes og gjøres levende.

SH: Ja, det virker kjent. Jeg har hørt et foredrag på Steinerskolen i Stavanger om dette temaet for noen år siden.

KAM: Det er jo også et fenomen i dagens politikk at noen områder kan «blåses opp» til et nivå som er hinsides all rimelig fornuft, og så blir dette styrende for alt som skjer. Covid-19 ga en slik mulighet, og begrepet ‘smittevernstaten’ ble skapt av jusprofessor Hans Petter Graver da han oppsummerte nedstengingene i mars 2021. Siden har denne snikende maktutøvelsen langsomt og umerkelig blitt utvidet, slik at det nå synes som om myndighetene i enda større grad kan kjøre gjennom viktige saker over hodet på befolkningen, altså uten å spørre. Et eksempel på dette er den omfattende utbyggingen av vindkraft (i stedet for å oppgradere eksisterende vannkraftverk i kombinasjon med tiltak for å redusere energiforbruket).

SH: Ja, smittevernstaten er blitt et viktig begrep og når mennesker går i flokk og slutter å tenke selv oppstår maktovergrepene. Derfor er åndslivet viktig å ha med i politikken, evnen til å resonnere selvstendig og se det store bildet i integritet. For meg er det nettopp dette som er den dypere beveggrunn for mitt politiske engasjement.

Mer om Solvangs «Debatten»


KAM: Kunne vi nå snakke litt om hva som skjedde under og rundt debattprogrammet i NRK med Fredrik Solvang som du deltok i?

SH: Gjerne. Vi som sto sammen på den ene siden under programmet, representerte ulike vinkler inn i
saken. Jeg hadde fokus på en åpen prosess og den demokratiske forankringen hos folket gjennom en
folkeavstemming. Myndighetsrepresentantenes utsagn fra den andre siden om at WHO slett ikke ville kunne få overordnet medisinsk makt i Norge (og alle andre land) ble litt platt i og med at det jo nettopp er dette som er hensikten med hele denne prosessen hvor en avgjørelse vil finne sted i mai 2024.

KAM: Hvis WHO får overordnet makt, har en via dette TV-programmet bevis for at norske myndighetsrepresentanter har fart med løgn for den norske befolkningen ... Det var etter min mening én ting som burde ha vært sagt fra om i panelet der du deltok, og det var at de landene i Afrika som ble nedprioritert med vaksiner (og som helsedepartementets mann beklaget så sterkt), hadde soleklart lavest smitte under pandemien! Med andre ord; det ser i etterkant ut som vaksinene fikk motsatt effekt av hva de skulle ha, nemlig å forhindre smitte.

SH: Jeg forstår godt ditt synspunkt, men vi var alle under et enormt press i hele debattprogrammet, både fordi vi ikke visste hva myndighetsrepresentantene ville si og heller ikke hvilke spørsmål Fredrik Solvang ville komme med. Hele sendingen var fra NRKs side egentlig veldig strengt regissert. Umiddelbart etter at det var slutt, kjente jeg en stor sorg fordi jeg ikke fikk sagt det jeg egentlig hadde lyst til å si. Å gå dypere inn i WHOs føringer fra økonomiske bidragsytere og kredibilitet ville f.eks. vært viktig for meg å få fram. WHO er ikke en demokratisk organisasjon, men derimot tungt finansiert fra vaksineindustrien. Men hva jeg faktisk fikk sagt, var at min definisjon på helse er fravær av medisin, ut fra den tankegang at det er først når kroppen er i ubalanse at vi behøver medisin. Og i den sammenheng mener jeg at vaksiner også er medisin. De var aldri ment å hindre smitte, men å hindre sykdom. Jeg fikk vite før programmet at Solvang ønsket å spørre meg om jeg var vaksinert. Dette gjorde meg sint. Jeg gav streng beskjed at han måtte bare prøve, men at han ikke ville få noe svar på det. Jeg har gjennom hele pandemien unngått å svare på det spørsmålet nettopp fordi jeg ikke ønsket at fokus på meg skulle ta oppmerksomheten fra saken. Jeg har ellers ingen problemer med å si til hvem som helst at jeg selvfølgelig ikke er korona-vaksinert.

KAM: Ja, hvor kommer egentlig løgnen – som vi har stor grunn til å tro at panelets myndighets-side i alle fall aner eksistensen av – fra?

SH: På 90-tallet hadde vi et slagord i reklamebransjen at «verden vil bedras». Ideen var at faktisk mange – naturligvis uten å vite det – ønsker å bli bedratt. Kommersielle krefter utnytter dette forholdet og har alltid gjort det. Den kommersielle verden har de siste årtier utviklet smarte verktøy for å påvirke adferd og samarbeider tett med adferdspsykologer for å finne de aller beste løsningene
for å nå sine mål. Det betyr f.eks. at de vet eksakt hva du liker, hvilke svakheter og tilbøyeligheter du har og også dine oppfatninger og ditt verdigrunnlag. Hva som er «riktig» og «gal» adferd, har i den senere tid – og særlig under pandemien – blitt tydelig polarisert. Det gjelder å være innenfor «lekegrinden» og «leke med de riktige tingene eller på den rette måten». Gjør du ikke det, blir du irettesatt, eller risikerer i beste fall å få et olmt blikk fra omverdenen.

KAM: Vi glemmer ikke så lett de modige menneskene fra pandemien, som med stor tyngde og betydelig faglig innsikt «snakket Roma midt imot», men uten at det så ut til å virke på myndigheters standpunkter eller oppfatninger om «den rette lære». Dr. Peter A. McCullough var en dem, ja, kanskje den aller mest profilerte med sine 1000 medisinske artikler og 60 fagfellevurderte artikler
omhandlende ‘Covid19’-infeksjonen. Hvilke stormer ble han ikke stående i, og de er enda ikke over! Myndighetenes viktigste argument var hele tiden at vaksineringen er frivillig, men de aller fleste mennesker oppfattet det ikke slik og følte at de måtte la seg vaksinere – ikke minst fordi forskerhjelter som ham nærmest fikk munnkurv. Personer med et slett rulleblad ble derimot lyttet til. I
inneværende nummer går vi nærmere inn på den personlige bakgrunnen til personen Tedros Adhanom Ghebreyesus som leder i WHO. Han har sin bakgrunn fra det politiske liv i Etiopia, og man kan si at han dels har ledet en terrororganisasjon. Etiopia er jo et land som er i konstant krig internt og med sine naboland uten at den vestlige verden rører på så mye som et øyelokk. Ghebreyesus har naturligvis verken erfaring eller forståelse for hva vi oppfatter som demokrati.

SH: For meg er det helt uten betydning hvem det er som befinner seg i lederstolen til WHO. Det vesentlige er at det er makt som er blitt sentralisert, og at denne utøves i global målestokk. Problemet består i at aksen lokal-sentral har flyttet seg over hele verden, slik at man har fått en forskyvning fra det lokale mot det sentrale, som gradvis og bortimot umerkelig har fått altfor stor innflytelse. Dette fenomenet gjør seg gjeldende i alle slags organisasjoner og sosiale sammenhenger; i bankvesen, i politiske partier, i skoler, i industrien osv. for bare å nevne noen.

Sentraliseringen skaper forutsetningene for misbruk av makt. Makt kan ikke misbrukes på samme måte i et desentralisert samfunn. Der er alt gjennomsiktig, og forsøk på maktmisbruk vil ikke fungere når man må overbevise alle istedenfor bare en håndfull maktpersoner. Et viktig eksempel på dette er utviklingen av Internettsom startet helt desentralisert der enkeltstående datamaskiner koblet seg opp i et likestilt nettverk. Etter hvert kom det «plattformer» som fristet folk til å gå gjennom dem for å samhandle istedenfor å gå direkte. Dette har skjedd uten at vi har forstått konsekvensene og hvordan nå BigTech eier alle våre personlige data og derav kan utøve kontroll over oss. Jeg har lenge vært
opptatt av hvordan åndslivet har utviklet seg gjennom tidene og hvordan denne utviklingen har ført til den situasjonen verden er i nå, hvor det er mye som tyder på at mennesket er i ferd med å miste sin frihet. Om vi ser tilbake på historien og Romerriket, var det jo kriger som gjaldt for å få makt over andre og tilegne seg nye landområder. Hvem var det så som fikk idéen til å etablere
et patriarkalsk hierarki innenfor kristendommen, med paven og Vatikanet som øverste myndighet? I stedet for å bruke militær makt brukte man religionen, med sin skyld og skam, noe som krevde langt mindre ressurser og som nådde fram til langt flere mennesker – og som dessuten var «fredelig».

Siden de religiøse maktsentra gradvis har mistet sin makt over menneskene, er det andre som har overtatt og forteller oss hva som er den «rette tro». Sentraliserte og redaktørstyrte mediekanaler og sosiale medieplattformer er noen av disse. Vi utsettes stadig for adferdspsykologi gjennom ulike sosiale medier. Og dersom vi ikke har den «rette tro», blir vi utestengt. Kort og godt. Det gjelder å forstå at det er kampen om menneskets åndelige dimensjon det står om. Å beholde ånden i oss er helt avgjørende for å kunne stå imot alle krefter som vil bryte oss ned. Dersom jeg ikke hadde hatt den indre styrke som jeg har tilegnet meg gjennom mitt indre arbeide i rundt 25 år, ville jeg ha blitt brutt ned av all motbøren jeg har opplevd i mine åtte politikerår.

KAM: Vårt Cogito-nummer om transhumanisme handler forresten nettopp om trusselen mot åndsdimensjonen gjennom robotisering, kunstig intelligens og nedbryting av det åndelige i mennesket. Har du fått dette nå?

SH: Ja, det kom i posten for noen dager siden, men jeg har ikke hatt tid til å lese så mye i det ennå.

Om makt, sentralisering og desentralisering

KAM: Jeg ser en rød tråd i samtalen der viktige spørsmål omkring globalisering, maktkonsentrasjon
og sentralisering trer frem. For meg kommer det opp tv-bilder med Erna Solberg valgnatten 2013 og meningsinnholdet av de første setningene hun innledet sin tiltredelsestale med: «Nå har vi fått makt, og den skal vi bruke!». Nå har vi jo vært inne på hva det innebærer for deg å være en folkevalgt. Er det virkelig makt som betyr mest for de fleste folkevalgte?

SH: Når man bestemmer seg for å stå på en valgliste, burde jo enhver som gjør dette stille seg det viktige spørsmålet: Hvorfor gjør jeg dette, er det for min egen personlige del, er det for partiet mitt eller er det for det store fellesskapet, dvs. for alle menneskene i samfunnet? Jeg tror ikke Erna Solbergs hjerte banker mest for befolkningen hun representerer.

KAM: Jeg kom til å tenke på system- og fremtidsforskeren Riane Eisler (1931–) og hennes bok The Chalice and the Blade (Begeret og sverdet) omhandlende kulturen i det gamle Europa. Fra denne tiden, som varte til nærmere 3500 f.Kr., finnes det ikke høvdinggraver med våpen. Det må ha vært et matriarkalsk samfunn hvor ingen skulle råde over andre. Det er gjort rike funn av gudinneskulpturer fra denne kulturen og ingen konger. Eisler har også vært aktiv politisk og tatt til orde for et parti med omsorg og fellesskap som det sentrale.

SH: Ja, en kultur der ingen råder over andre, men i service gjør bidrag for fellesskapets beste, er et samfunn jeg tror på. Alle som ønsker å bli politikere burde bli spurt om de ønsker å arbeide for seg selv, for partiet sitt eller for folket. Dessverre tror jeg at for svært mange har folket egentlig tredje prioritet. Jeg tror at det er vår kultur som er blitt slik; dersom du skal fram, må du dytte andre ned.

KAM: Så har vi jo også nå dette fenomenet som så fint kalles «public-private partnership». Og med WHO – som Fredrik Solvang selv fortalte er 80 % finansiert av private interesser, ikke minst av Bill & Melinda Foundation – så er det egentlig næringsinteressene og ikke folket som bestemmer. De som betaler, setter agendaen!

SH: Og dette er jo bare en stor åpning inn i korrupsjon, en legalisering av korrupsjonen ved å kalle den
noe som høres fint ut. En kan naturligvis diskutere hvem som er gode og onde, men kjernespørsmålet vil alltid være: Når har vi et demokrati? Jo, det er når det er folket som bestemmer! Ikke et parti, ikke en interesseorganisasjon, ikke en næringsvirksomhet, ikke en global overstyrende enhet. På Roseslottet på Frognerseteren henger et skilt over inngangen hvor det står: «Dersom du sovner i et demokrati, våkner du opp i et diktatur». Mer presist og sant kan det neppe sies!

Når menneskeheten er blitt så nedsløvet av all underholdning og andre stimuli som den moderne verden nå har gitt oss, at den ikke lenger gidder å holde demokratiet levende, oppstår det et vakuum. Da kommer det med en gang noen andre og fyller dette. Dermed er veien åpen for «public-private partnership», for det er jo så behagelig når noen andre overtar styringen. Så kommer disse aktørene inn, og så ser det ut som en god idé fordi alle jobber sammen, og det er jo fint! Det er vanskelig å si nei til noe slikt ... Hva vi da ser, er at diktaturet har sneket seg inn i demokratiet – til full applaus! En skikkelig revitalisering av demokratiet er derfor nødvendig, og det er derfor jeg har startet Folkestyret – som ikke er noe parti, men et holdepunkt eller startpunkt for en helt nødvendig snuoperasjon. Dette er ment å være en slags verktøykasse for alle som ønsker en forandring. Det vesentlige er at det er individet som igjen tar ansvaret. Om ikke vi trekker i nødbremsene nå, kan vi bare glemme det frie åndslivet!

KAM: Det du nå har gitt oss, er utrolig fine og inspirerende tanker. Jeg synes også det er viktig å minne om at det finnes krefter i verden som bevisst ikke ønsker ‘demokrati’, og at det også er nødvendig å gjøre disse synlige eller ta vekk sløret, som også noen kaller det.

SH: Jo, men som jeg har sagt, vil det alltid være særinteresser – hvor de økonomiske trolig uten sammenligning ser ut til å være de aller sterkeste. Disse ligger på lur og ser etter en åpning for å gjøre seg gjeldende. En kan kalle det konspiratoriske krefter eller noe annet, men hva det egentlig bunner i, er at folket har sovnet. Dette er alltid den virkelige årsaken når «noen andre» tar over styringa. Som mangeårig gründer er jeg jo svært opptatt av at folk bruker skaperkraften sin i et småskala næringsliv og bidrar til å lage gode produkter og tjenester som trengs i samfunnet. Når småskala blir storskala, oppstår gradvis og umerkelig både maktutøvelse og korrupsjon; det er ikke til å unngå. Og så har en plutselig den situasjonen at den enkelte ikke lenger har noen innflytelse. Disse eksterne kreftene ser
«bare» mulighetene til å få makt over folket og til å tjene penger, noe som både er helt naturlig og forståelig. Etter min mening «stanger vi bare hodet i veggen» dersom vi ikke kan se det systemiske, men i stedet setter merkelapper på dem vi «gir skylden» for det vi ikke liker. Vi kan starte med å splitte opp makten til de multinasjonale selskapene og eierinteressene.

KAM: Med 1800-tallets industrielle revolusjon fikk vi en maktkonsentrasjon med bedriftseiere versus industriarbeidere, der sistnevnte utgjorde flertallet av ‘folket’. Gjennom opprør mot ledelsen ble arbeidsforholdene som var svært dårlige med urimelig lang arbeidstid, lave lønninger og elendige boforhold, noe bedre. Så kom 1900-tallet med den organiserte arbeiderbevegelsen, hvor bedriftseierne gradvis ble tvunget til å bedre arbeidernes kår, men hvor også nye motsetninger ble tydeligere, f.eks. bygd mot by. Det har jo i den nyere tid – kanskje vi ser dette aller tydeligst etter 2. verdenskrig – også oppstått en rekke bevegelser som har ønsket endring og også delvis har lykkes med å oppnå forbedringer til beste for folket og ikke seg selv. På den annen side har forsøkene vært marginale, og ikke gitt de gjennomgripende endringene som verden så sårt har behøvd. I starten kunne slike bevegelser være helt og holdent idealistiske, men med tiden oppstod avhengighet av
offentlige støttemidler, krav til inntjening og påfølgende økonomiske særinteresser.

SH: Når vi f.eks. ser på klimaspørsmålet, er det helt naturlig at mange utnytter dette til å tjene penger.
Disse er naturligvis ikke interessert i å finne reelle løsninger, som å redusere forbruket; det handler
tvert om å utnytte situasjonen og sørge for at den varer så lenge som mulig. For da vil også idéen om
at man er i stand til å gjøre noe, bli solgt inn, og så har man et bortimot evigvarende prosjekt eller oppdrag. Under COP21 i Paris i 2015 kom Frankrikes landbruksminister med et forslag som kunne snudd helt opp ned på diskusjonen om karbonutslipp. Forslaget var å gå over til et mer regenerativt jordbruk enn det vi har nå, dvs. at bonden slutter å drepe mikrolivet i jorden slik det gjøres gjennom konvensjonelt jordbruk. Slik beholdes mikrolivet i jorda langt mer enn hva som er tilfelle i dag. Poenget er at mikrolivet i jorda er aller best på å holde på karbon, det er livets byggestein, men blir det ødelagt med kunstgjødsel, plantevernmidler og pløying, dør mikrobene og slipper fra seg karbonet. Det fins én gigantisk industri som naturligvis ikke vil dette, og det er kjemiindustrien
som leverer alle sprøytemidlene. Dernest kommer alle som nå tjener store penger på ineffektive
tekniske tiltak for å redusere karbonutslippet. Derfor har det franske forslaget, som var super-bra, bevisst «blitt glemt». Sterke krefter ønsker at vi mennesker skal føle skyld og skam, for det gjør oss svake og kraftløse; dette må vi klare å gjennomskue; for så å kunne se det som er de virkelige problemene.

KAM: Hva så med begrepet «Smarte byer», som har oppstått i den senere tid? Er ikke dette egentlig en form for skjult sentralisering, en villet forsterkning av den sentralisering som allerede har funnet sted?

SH: Jo, det er nettopp hva det er. Jeg har vært politisk valgt medlem i en Europa-komité i fire år, men er ute av den nå. Hva jeg opplevde der, er at disse nye begrepene – som høres så fine ut – og teknologien knyttet til disse egentlig handler om at EU ønsker å konsentrere makt. For eksempel vil man gjennom teknologiske løsninger knytte byregionene eller fylkene tettere og mer direkte til Brüssel, noe jeg er sterkt imot.

KAM: For meg synes den sentraliseringen av makt som de siste 3-4 årene har skjedd i kjølvannet av
pandemi, strømkrise og krig i Europa, langt å overgå det bidraget til sentralisering som EU har stått for
gjennom flere tiår. Samtidig har de globale kapitalkreftene innen farmasi, energi og våpen styrket seg.
17,5 mrd. vaksinedoser à kr 300 på verdensbasis er god butikk.

SH: For at folkestyret nå skal klare å frigjøre seg fra storkapitalen, må det skje en endring på individ- eller grasrotnivå. Og det er nettopp dette vi i Folkestyret har fokus på gjennom en «verktøykasse» for alle som vil at vårt demokrati skal være forankret i de 10 demokratiske og universelle prinsippene.

KAM: Kan vi da håpe på at vi – når neste Stortingsvalg kommer – har maktet å flombelyse det eksisterende systemet og kanskje at politikere som synes helt «døve» for en radikal forandring eller fornyelse, også har fått ører som hører?

SH: Selv om ting kan synes nærmest håpløst ut akkurat nå, er jeg overbevist om at det er når vi befinner oss i det aller dypeste mørke at vi finner motivasjonen til å se løsninger og finne nye veier å gå. Det kan nå føles som om vi går rett inn i storkapitalens gap, men det er da det kan skje en plutselig disrupsjon.

KAM: Det er derfor fristende å bruke overskriften «Å stå i orkanens øye» på denne samtalen du og jeg har hatt i dag. For det er jo nettopp hva du har gjort og ditt tydelige budskap om hva som må til for modig å stå i «løvens gap».

SH: Da må jeg også fortelle at jeg under interpellasjonen i Fylkestinget i Rogaland om pandemien
opplevde en dyp kjærlighet inni meg, selv om de ytre reaksjonene fra mine kollegaer var svært negative. Grunnen var at oppdraget som jeg der gjennomførte føltes så mye større enn mine personlige følelser. Det viktige spørsmålet jeg nå stiller meg er om demokratiet som styreform vil overleve eller ikke? På et eller annet tidspunkt tror jeg vi kommer til å gå over til direkte demokrati (slik man et godt stykke på vei har fått til i Sveits). Hva som nå må skje, er at de eksisterende politikerne blir erstattet av individer på grasrotnivå, som bruker moderne kommunikasjonsteknologi til å komme i kontakt med hverandre og sammen utvikler nye idéer om hvordan det nye samfunnet kan eller skal bli. Slik vil vi få et ekte folkestyre – i sterk kontrast til det skinn-folkestyret som er i dag. Det er nødvendig med en skikkelig omveltning; en tilsvarende gjennomgripende endring som skjedde i New York fra 1900 til 1913, hvor hesten i alle byens gater nærmest «over natten» var erstattet med biler. Vi har gode fotografier som tydelig viser utviklingen.



Samfunnsendringer kan gå lynraskt. Her ser du 5th Aveneue i New York under påskeparaden hhv. år 1900 og i 1913. Kan du se hesten med den grå ringen?

KAM: I Silicon Valley i USA var det jo også en oppfatning hos mange at man behøvde en «disruption»
eller total omveltning, selv om dette kanskje hadde helt andre motiver enn å gi folket tilbake dets tapte medbestemmelse i samfunnet. Facebook-gründeren Mark Elliot Zuckerberg (1984 –) var jo en av dem.

SH: Jo, men kanskje det er litt synd på Zuckerberg, for jeg tror han i utgangspunktet hadde mange gode og ideelle motiver, men ble spist opp av kapitalinteressene, som snart skjønte at her kunne det være store penger å tjene. Jeg har sett så mange ganger at hva som til å begynne med var veldig fint, lett kan bli snudd til å bli en kynisk maskin når pengene kommer inn i bildet og blir det viktigste. Dette skjer jo også på det religiøse området. Jesus ville ikke starte noen religion; det var det andre som senere «fant opp».

KAM: Da vil vi la leserne selv lese de ti prinsippene som danner grunnlaget for Folkestyrets arbeid. Samtidig har vi jo vært innom mange temaer eller belyst vårt hovedtema demokrati eller folkestyre fra mange ulike synsvinkler slik det fungerer i verden. Noe har vi sikkert glemt eller oversett. Men uansett – en stor takk for at du kom og stilte opp!